 |
Forum: Ordet er fritt
| 11.04.11, 17:21 |
Speiderløftet |
Svar |
| Skrevet av: Øystein Molander |
Kan noen fortelle hva som egentlig foregikk under debatten om speiderløftet på landsting? I 2007 la jeg fram et forslag som jeg trakk tilbake etter et kompromiss med landstinget hvor styret skulle legge fram et gjennomtenkt forslag til løfte i 2009. Dette ble gjort, og forslaget ble vedtatt første gang, og skulle bankes gjennom som 2. gansgbehandling i 2011, hvor jeg selv ikke deltok. Så har man i stedet havnet tilbake til tiden før 2007, hvor 7-åringer skal love høytidelig at de tror på Gud, før de kan bli medlemmer i speider'n? Dette strider mot prinsippet om åpent medlemskap og mot annen fornuft. I Rælingen har vi allerede i 2 år brukt det nye løftet, og det kommer vi til å fortsette med. | |
| Skrevet av: Maja Leonora - viselandssjef 13.04.11, 11:55 |
Hei Øystein! Landsstyret la i 2009 fram et forslag til et felles speiderløfte for alle. Dette ble vurdert av to religionspedagoger som begge sluttet seg til at det var forsvarlig (og fordelaktig) å ha et felles løfte for alle speidere. I løftet som ble 1.gangsvedtatt i 2009, lød løftet slik: "Med Guds hjelp, lover jeg å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven." Debatten under Landsting i 2009 fokuserte i hovedsak på formuleringen "tjene Gud" og om denne var god nok i forhold til vårt åpne medlemsskap. Landsstyret fremmet det samme løftet til 2.gangsvedtak nå i 2011, men løftet fikk ikke det nødvendige 2/3 flertall i Landstinget. Et av hovedargumentene var denne gang at formuleringen "Med Guds hjelp" ble opplevd som en enda sterkere innledning, enn med Guds hjelp. Det var stor konsensus om generellt å ha et løfte for alle. I stedet for landsstyrets forslag, ble det fremmet et nytt forslag som lyder: "I tro på Guds hjelp, lover jeg å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven" som skulle være felles for alle. Dette fikk 2/3 flertall, og vil komme opp til 2.gangsbehandling i 2013 (og vil, hvis det blir vedtatt da, bli gjeldende). Argumentasjonen fra Landstinget, var at i tro på Guds hjelp er en mer åpen formulering enn med Guds hjelp samtidig som formuleringen er tydelig på hva vi ønsker å formidle. Flertallet i landsstyret valgte å sekundert støtte dette forslaget, fordi man opplever at det er viktig å få et løfte for alle speidere i Norge. Det var også fremmet et forslag til nytt speiderløfte som lød: "Jeg lover, etter beste evne å være åpen for Guds ord, hjelpe andre og leve etter speiderloven." Dette var foreslått som et alternativt løfte for speiergrupper som ønsker det. Dette forslaget falt. Landstinget argumenterete blant annet med at det var uhensiktsmessig å ha to ulike løfter, fordi det kunne bidra til A og B lag i speideren, og at man opplevde at forslaget la mye ansvar på gruppene da de skulle måtte velge mellom to ulike løfter. Håper det var oppklarende! Det er ofte slik at innholdet i debatten endrer seg fra Landsting til Landsting. Med tiden kommer det opp nye problemstillinger, og det kommer nye delegater til tinget. |
|
| Skrevet av: Tor Arne Knutsen, Gruppeleder Holmen 13.04.11, 17:30 |
Hei, Øystein Jeg må nok ta på meg noe av ansvaret for at forslaget som ble fremmet til andre gangs behandling, ikke ble vedtatt. Bakgrunnen er at de aller fleste speidere og rovere jeg snakket med i forkant av landsting, opplevde innledningen "Med Guds hjelp" som enda mer bastant og konkluderende - og dermed vanskeligere - enn i tro på Guds hjelp. Jeg la fram et forslag til 1. gangs behandling om at løftet skulle innledes med ”Jeg lover å være åpen for Guds ord..”, som under tinget ble trukket og erstattet med løfteinnledningen: ”Jeg lover etter beste evne å være åpen for Guds ord..” Det ble sagt fra talerstolen at det var viktigere å ha ett løfte enn hvordan ordlyden var. Jeg er ikke enig. Men da valgte altså landstinget å gå for et forslag som gjør at den gamle løfteformuleringen blir gjeldende for alle aldersgrupper. Men dette er første gangs behandling, slik at iallefall til neste ting blir dagens to løfter gjeldende. Fra drøftingene på PF-ting, ble det referert at mange avlegger løftet uten å mene noe med det, det er noe man gjør for å kunne bli medlem og få speiderskjerf. Det er også min erfaring. Fra talerstolen ble det også lagt vekk på speiderløftet som en viktig del av vårt ansikt utad, og viktig for vår kristne profil. For min del mener jeg at andre ting enn speiderløftet både er viktigere for ekstern profilering og for vår kristne profil. Maja mener det ble sagt fra talerstolen at det la mye ansvar å skulle måtte velge mellom to løfter. Jeg tror det bare sto i landsstyrets innstilling. Det gjelder også dette med risikoen for et A-lag og et B-lag. Mht. ”B-lag”, vil det jo være gruppens valg å melde seg på som ”B-lag” – og da bare fordi mange ellers ikke ville få være med å spille i det hele tatt, eller ville komme inn på ”A-laget” på feil grunnlag. Men jeg håper jo vi slipper å snakke om ”A”- eller ”B-lag” i det hele tatt. Når jeg valgte å legge fram forslag om to løfter, var det fordi jeg i kontakt med kretsene i forkant av tinget fikk veldig klart inntrykk av at det fra noen var et svært sterkt ønske om å beholde dagens løfte, og at for dem var sentralt ift. å være tydelig på vår kristne plattform. De to religionspedagogiske utredningene som Maja viser til, synes jeg har liten verdi utfra begrunnelser jeg ga på landstinget. Det var bred oppslutning om at det bør utarbeides en veiledning for speiderløftet, noe som også ble vedtatt på forrige landsting. Det vil overraske meg om man ikke i det arbeidet kommer fram til at dagens løfte, og enda mer dersom det også skal gjelde for småspeidere, ikke er forenlig verken med et åpent medlemsskap eller med misjonsbefalingen. Jeg har full tillit til at landsstyret i så fall vil tilrettelegge for en god og bred drøfting av løftespørsmålet i organisasjonen i forkant av neste landsting. Kretsforum kan være en egnet arena. For egen del har jeg valgt å tre tilbake som kretsleder fra sist mandag fordi jeg synes det er vanskelig å være leder på det nivået i organisasjonen etter landstingets behandling av løftesaken. | |
| Skrevet av: Maja Leonora - viselandssjef 18.04.11, 21:17 |
Hei igjen! Tor Arne har helt rett i at bekymringen for et A- og et B-lag i speidersammenheng lå til grunn for landsstyrets innstilling. Det var også et av landsstyrets argumenter for å gi gruppene mulighet til å velge løfte. Men min opplevelse var nok at det var et moment som var viktig for flere, og at det var viktig for utfallet av debatten. Uansett mener jeg at det var viktig og sundt at vi kunne diskutere løftet så åpnet og vidt som det ble gjort på landsting i år, og jeg er helt overbevist om at vi alle har organisasjonens og speidernes beste som motivasjon, og at vi alle ønsker å realisere formålsparagrafen om å "hjelpe barn og unge til en kristen tro og oppdra dem til ansvarsbevissthet, selvstendighet, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkelig forståelse og respekt for naturens verdi." Jeg tror også at vi skal få til en god prossess med en veiledning til speiderløftet, selv om vi fortsatt står mellom en førstegangs- og en annengangsbehandling av dette. I dette arbeidet vil innspill fra organsiasjonen være viktig. De som skal jobbe med dette må kjenne utfordringene godt, slik at de kan gi mest mulig aktuelle og konkrete råd til speiderledere landet over. Ellers er vi, gjennom Speidernes Fellesorganisasjon, blitt utfordret på en grundig prosess rundt innhold og ordlyd i speiderloven, og jeg tror det kan være en god anledning til både å bli mer bevisst innholdet i speiderloven og til å snakke om våre viktigste verdier som KM-speidere. Jeg tror dette vil bli vår store verdidebatt i årene som kommer, og kanskje trenger vi en realitetssjekk om hva speiderloven egentlig betyr for oss speidere i dag? Landsstyret har enda ikke jobbet med hvor og hvordan vi skal forankre denne prosessen i organisasjonen, men vedtaket i SpF er tydelig på at det er prosessen som er viktig - ikke hvordan man eventuelt vurderer ordlyden i speiderloven. |
|
| Skrevet av: Martin Enstad, vandrerleder i Øksnes KFUK-KFUM-speiderne 19.04.11, 22:30 |
Jeg var ikke på tinget, men jeg er glad for at det ble det vedtaket som det ble. Som både speiderleder og sokneprest i Øksnes
er jeg lite begeistret for et løfte om å love å være åpen for Guds Ord. Å fjerne tjenesteperspektivet, til fordel for å være åpen for Guds Ord, synes jeg vil være en dramatisk redusering av de perspektivene som ligger i speiderløftet. Om folk mener det de lover eller ei synes jeg er en vanskelig debatt. Alltid vanskelig å vite hva som er på innsiden. De fleste mener vel løftet med de forutsetningene de har når de gir det. For egen del er jeg ganske overbevist om at speiderløfte ga retning på livet. For noen er kanskje det å få bli speider, med alt det innebærer av aktiviteter og vennskap, viktigere enn hva løftet betyr for liv og "evighet". Men så vil forhåpentligvis livet i speidergruppa gi løfte nye dimensjoner etterhvert. Jeg ser noen likehetstrekk mellom speiderløftet og dåpen, slik den praktiseres i Den norske kirke. Speiderløftet er veien inn i speideren. Dåpen er veien inn i kirken. Hva slags motivasjon foreldre har når de døper sine barn, er nokså varierende. Likeså innsikten i hva dåpen betyr. Det samme gjelder for ungdommer som døper seg, men vi døper dem likevel. For noen ble dåpen en handlings om ga dem et løst tilknytningspunkt til kirken hele livet, for andre ble det etterhvert avgjørende og styrende for livet. For mange noe midt i mellom. Speiderløftet blir for noen inngangsporten inn til noe som kun blir et minne om en kul aktivitet når man var barn/ungdom. Men for mange fler, så tror jeg at løftet blir veien inn til noe som faktisk former dem som mennesker. Hvem kan egentlig utfyllende si hva det er å tjene Gud, hjelpe andre eller leve etter speiderloven. Men det er idealer, stjerner å styre etter resten av livet. Et like viktig perspektiv med løftet som hva den enkelte lover, er at løftet sier noe om hva speideren vil med deg. Og da tenker jeg at det å bygge karakter, bygge mennesker som, positivt ment, er "tjenere" er viktig å ha med. |
|
| Skrevet av: Stein Robert Osdal 21.05.11, 08:17 |
Vi i Sogn og Fjordane la fram eit forslag saman med andre krinsar om å oppretthalde "I tru på...." og at det skal gjelde for
alle. Vi har per dags dato ikkje opplevd at nokon speidarar syns dette er vanskeleg. At det kan forekome er sjølvsagt. Så lenge vi er ein kristen organisasjon som har som målsetting å forkynne Kristus for våre medlemar vil nokon oppleve det som vanskeleg. Kva med dei? Kor mange gjelder det, dessverre vert det mykje synsing omkring kor mange det gjelder. EIn gruppeleiar seier slik og ein annan seier slik. I min samtale med gruppeleiarar rundt omkring i landet så er tilbakemeldingane at det er eit lite eller eit ikkje-problem. Eg trur at det er ei lita gruppe. Så derfor trur eg at det er gruppeleiaren si oppgåve å lose desse speidarane gjennom slik at dei føler seg inkludert og at dei er like speidarar som andre. Vi bør ikkje endre noko nasjonalt for denne lille gruppa. Men som sagt. Kor mange gjelder det?. Eg er særs fornøgd med å få eit løfte og at det startar med "i tru på...." Både tradisjonelt og teologisk er dette riktig. Så vert det opp til landsstyre å gje ut ei rettleiing omkring speidarløfte. Kor skal gruppeleiarane gripe ann dette og kva med dei problem som oppstår. dette vart etterlyst på landstinget og bør snart vere klar til utsending. Det er ikkje vanskeleg å få ein kompetent person til å skrive om dette. Takk for eit flott landsmøte. |
|