«Hva heter det fjellet der?» En av deltagerne peker opp mot en mektig fjelltopp som bader i kveldssola allerede før han har fått lagt fra seg sekken. Store Smørstabbtind heter den, og dit vil han opp, men først venter breen. 10 speidere og rovere har funnet veien opp til Krossbu på Sognefjellet for å være med på kurs i en uke.
Sikkert som en isskrue
De to patruljene Veslefrikk og Kvitebjørn starter eventyret med isøks, stegjern og hjelm. Få av dem har før gått i taulag over bre, og enda færre har klatra i blåis. Tåka ligger tykk rundt oss, og vi ser så vidt opp til neste taulag. Alt er hvitt, kompasskursen er stø, og man kjenner i beina at det går oppover. Snart blir bakken under stegjerna hardere og fargen blå. Noen må ta mer sats enn andre for å komme seg over den første sprekken. Det er ikke alltid like greit å ha korte bein. Desto mer kick er det å komme over.
 |
Isen blir villere, og en vegg reiser seg foran oss. Kommer vi opp der, tro? Selv skeptikerne oppdager at med godt utstyr er
iskanten overkommelig. Når tåpiggene er boret inn i veggen og isøksa hugget inn i rett vinkel, løper flere opp raskere enn
spiderman, raskt som bare speidermenn kan.
 |
Vel nede i leiren drypper regnet på teltduken hvor stillongsene henger på rekke og rad under taket. Røde kinn skinner om kapp i skjæret fra parafinlampa. Tett i tett sitter slitne, men fornøyde speidere og lytter spent når Eva forteller kveldens eventyr. Neste morgen venter hulevandring og grotter med lange ganger, trange hull og sildrende vann. At vi får sove godt, det er sikkert som en isskrue.
I Guds natur
Som små fargeklatter i landskapet sitter speiderne spredt utover leirplassen ved Krossbu. Rødt, gult, grønt og lilla. Det er stille stund på Eventyr Fjell. Tåka leker på toppen av fjellene og snor seg nedover daler og sider. Etter å ha vandra langt og lenger enn langt er det godt å sette seg ned og samle noen inntrykk mens fossen bruser i det fjerne. Det er godt å bare være; være en fargeklatt mellom hvite snøflekker og grå stein. Det er godt å være i eventyret.
Topptur
«Jeg har aldri vært så høyt over havet i hele mitt liv, og enda er vi ikke på toppen!» 14 år gamle Vegard Molaug Vold smiler
fra øre til øre mens han teller høydemeter. På vei mot toppen på 2222 meter kan han fortelle at det høyeste fjellet på Jæren
der han kommer fra er tre hundre meter. Litt sliten må han innrømme at han er.
På toppen venter allerede jentene stolte og finner frem en fortjent eventyrsjokolade. «Skal jeg lese høyt for dere? Jeg fikk
Mannen som skulle stelle heime» Vegard er fremdeles i slaget. Vi er på Norges tak og skuer utover Jotunheimen, ned til leiren
vår ved Krossbu og helt til Galdhøpiggen.
 |
Med hodet først
Klatreveggen venter 30 meter lang og innbydende med overheng nesten over riksvegen. I bunn av dalen bruser elva mellom ur
og stup mens Kristin Lome fra Lillehammer spankulerer ned rappellveggen i australsk stil: med hodet først!
«Det var skikkelig gøy! Jeg har nesten aldri rappellert før, så det var jo litt skummelt først, men jeg visste jeg var sikker.»
 |
På Eventyr fjell er det utfordringer for alle. Anders og Kristin anbefaler kurset fordi «det er spennende, lærerikt og interessant. Ikke minst får en møte mange kjekke folk!» Beskjeden er klar: Grip sjansen neste gang og bli med på eventyret du også!
Tekst: Silje Lindaas Bringedal
Foto: Gøril Huse og Silje Lindaas Bringedal