Ester trenger hjelp

Ester Soyala som mange av dere traff på Landsleiren på Røros er snart ferdig utdannet lærer, men har nå måttet rømme fra sin voldelige mann. Dette er dessverre ikke unikt i Tanzania. Vold mot kvinner er utbredt, og kvinners rettigheter er nokså begrenset.

Ester har jobbet sammen med Norske Berit Skaare i Illula, og beskrives som den beste læreren de kunne tenke seg. "Hun gjør en fantastisk jobb med barna." Nå er hun godt i gang med sin formelle utdannelse, og blir en viktig ressursperson i arbeidet i nettverket rundt Berit når hun kommer tilbake.

Lærerutdannelsen Montesorri-college i Moshi får hun finansiert gjennom gaver fra norske givere. Hun er for tiden skolens beste elev med 11 Aer og 2 Ber. Om et drøyt år er hun ferdig utdannet og ønsker å jobbe som lærer hjemme i Illula.

For å slippe fri fra ektemannen må hun bruke rettsapparatet og i tillegg betale tilbake brudeavgiften hennes svigerforeldre betalte for henne den gangen hun ble gift. Gjennomsnittsinntekten i Tanzania tilsvarer ca 3 kr pr dag, men siden hun er under utdannelse har hun for tiden ingen inntekt. Hun er helt avhengig av hjelp utenfra, og til forskjell fra flertallet av utsatte kvinner i Tanzania, har hun mulighet til hjelp - fra oss i Norge. Ved å hjelpe Ester i denne vanskelige perioden gir vi henne og datteren mulighet til et verdig liv, og samtidig et lokalsamfunn en god lærer og ressursperson som allerede i en alder av 28 år har vist at hun har mye godt å bidra med.

Hva trenger hun av hjelp?
Det akutte behovet er penger til advokathjelp og reise til og fra flere rettssaker - både for å bli skilt fra voldelig ektefelle og for å få rettighetene til sin datter på 7 år. Dette koster totalt ca.6000.

Videre vil hun trenge penger til husvære i Ilula når hun er ferdig førskolelærer, for huset står i mannens navn og hun har ikke noen rettigheter i huset.

TAKK til alle som vil hjelpe Ester i denne svært vanskelige situasjonen

Dersom du ønsker å hjelpe Ester, kan du sette pengene inn på konto 1201.63.32907 (Hanne Furuseth Weider), derfra sendes det samlet videre til Berit Skaare i Illula, Tanzania.

Fakta om Ilula og Tanzania: Illula ligger i Iringa, en fattig og tørr del av Tanzania. Arbeidsledigheten er høy. Tanzania er sterkt preget av hiv/aids pandemien, en stor del av befolkningen er barn og besteforeldre, foreldregenerasjonen er nesten borte. Over 16% av barna er foreldreløse (prosenten er høyere i Iringa). Berit Skaare, speiderleder fra Norge startet IOP og bor nå i Ilula IOP (Ilula Orphan Program ): “to provide women, orphans and vulnerable children with education, housing, life skills and means of self reliance and responsible citizenship.” Hovedsatsning for IOP: Fadderprogram for over 800 barn i området ( støtte til skolegang). Fosterhjemprogram Barnehjem for foreldreløse jenter i Illula (34 jenter bor der) Dette ble startet med midler fra speiderjobben. Barneskole Utvikling av lokalsamfunnet (folkeopplysning, vannboring mm) Les mer på www.ilulaorphanprogram.org En fotokjede i Norge bygger nå videregående skole i Illula. les mer på www.gaiabarna.org

Her er meldingen fra Berit:

Og så en melding til dere som kjenner Ester Soyola!

Ester var hjemme sist sommer og snakket med meg om sin familiesituasjon, at hun ofte var redd for å være hjemme pga mannen - en stor bjørn. Han liker ikke at Ester får seg utdannelse. Han beskylder meg (Berit) for at jeg er grunnen til at det ikke har det noe bra sammen lenger. Denne mannen har flere barn med andre rundt om i landsbyen her, og Ester vil ikke ha noe nærhet til ham. Det er jo livsfarlig nå for tiden! Hun nekter, det blir det bråk av!

Hun reiste tilbake til skolen i juli og kom tilbake for en uke siden på juleferie. Ringte til meg for tre dager siden og var fortvilet. Sa hun måtte snakke. Kom hit tidlig, tidlig i går og gråt så hun ristet! Mannen hadde sagt at han skulle dreoe henne og sende meg til retten for å frata ham hans kone. Hun hadde også sagt fra til områdelederen i landsbyen. Ester hadde nektet mannen å røre henne. Han hadde da bedt henne komme seg ut og hadde nektet henne å spise av husets mat osv. Så flyttet hun sakene sine til et annet rom. På kvelden hadde kravet kommet igjen, og Ester sa hun ikke ville dette. Han hadde blitt rasende, knust sofaen i biter, tatt et trestykke og slått henne, skallet henne, slått med nevene osv. Hun ble slått over ryggen og fikk mange kutt. Naboene kom til hjelp! Han trampet i stykker telefonen hun fik i gave i Norge og kastet den mot doen (men traff ikke, så Ester greide senere å redde simkortet). Hun måtte til sykehuset og fikk noen sprøyter og medisiner. (brakk også noen ribben). Deretter kom hun seg til politiet. Der ga hun rapport...

Ester kom i kveld til meg med blått øye, tykk leppe, kutt overalt, blå merker på kroppen. Hun gråt voldsomt! Vi la en plan om hvordan hun kunne komme seg vekk. Jeg kan jo ikke gjøre noe, for da blir det ennå verre. Ingen i IOP (Ilula Orphan Program ) kan hjelpe henne slik det er nå. Dette er et landt med mannsdominans, husk at pga brudeprisen har mannen rett til å bruke son kone som han vil U men heldigvis er det mange som våkner og reagerer!) De som har betalt brudeprisen for Ester er foreldrene til mannen. Vi bestemte at hun skulle få eskorte med formannen i førskolens styre og gå til svigerforeldrene og fortelle hva som har skjedd og at hun ville flytte. Om hun ikke viser seg kan hun hentes og sendes tilbake til mannen "der hun hører til". Som dere skjønner er det ikke greit!

Ester vil nå reise til moren sin i Dar Es Salaam, gjøre seg ferdig med skoleoppgavene sine, og reise videre til Montessori colleget i Moshi 1. januar. Hun er tapper!...

Jeg vet at dere vil be for henne, hun trenger en mengde av det! Stakkars jente! Og jeg kan ikke gripe inn i det hele tatt!

Berit