Takknemlig leirsjef vasket do

 - Viiii får det tiiil, aaalle som viiil! Så syng så Lista merker det, for sammen står vi sterkere!
En gruppe speiderjenter rusler langs hovedgaten mens de synger høyt på leirsangen.Grønn Action har akkurat våknet til det siste leirdøgnet. Matkasser bæres til og fra matutdelingsteltene. Det slamrer i dodører. Doene har leirsjef Karen Marie Engeseth vasket.

- Jeg må jo ta lederfres! gliser Karen Marie. Dovask er nemlig et punkt ledere må gjennomføre for å få lederfresen, og det gjøres ikke unntak, selv ikke for leirsjefen. Det passer henne godt. Hun trives nemlig best ute blant speiderne og lederne, ikke på et kontor.

- Vi i leirledelsen prøver å kommunisere direkte og være der folk er. Og folk er så løsningsorienterte! Ulsteinvik sin portal var stor og flott, men var i veien for intendanturbilene. De kom rett og slett ikke forbi. Mens vi var der borte og snakket med dem, hoppet rovere og ledere fra gruppa opp i portalen og fikset den på stedet. Når holdningen er slik, er det lett å være leirledelse, sier en fornøyd leirsjef.

- Hva føler du egentlig, nå som leiren snart er over?
- Uendelig takknemlighet og masse stolthet. Takknemlighet først og fremst for alle de som har stilt opp og gjort Grønn Action til en fantastisk leir, for kommunen og grunneierne som har vært få velvillige, og for Gud som har vært her hele veien.

Det Karen Marie er mest stolt over, er den flotte byen som alle de 5000 speiderne har vært med på å bygge opp.
- Vi visste jo at vi kunne reise en hel teltleir på ett døgn. Folka fra kommunen og grunneierne sto målløse og trodde ikke det de selv så med sine egne øyne! Alt har gått som planlagt, bortsett fra raiene - de dimensjonene vi fikk, var ikke det vi bestilte, sier Karen Marie.

Det kan bli lange netter på landsleir, både for deltakerne og for staben. Mest travelt av alle skulle man jo tro at sjefen sjøl har hatt det. Men Karen Marie bedyrer at hun har sovet godt om natta.
- Problemet er bare at det er altfor mange trivelige folk til at det går an å gå og legge seg tidlig, ler leirsjefen, og stiger gjennom portalen til Mo-speiderne for å slå av en prat.

Av Helene Moe Slinning
Foto: Carl-Frederic Salicath og Audun Berdal