Interne flyktninger som gjemmer seg i jungelen i Burma lever av det de kan finne i naturen. De er flinke til å finne både røtter og urter med næring og legende effekter. Med en kniv kan de lage nesten hva som helst fra bambus, som for eksempel kopper å drikke fra eller en gapahuk å sove under. De kan lage mat på bålet, og lage flammer uten fyrstikker om de må. De kjenner godt jungelens farer og hemmeligheter. Når de drar fra et oppholdssted til et annet kan ingen se at de har vært der. Alle spor er slettet.
 |
Interne flyktninger i Burma lever kanskje litt som speidere gjør, men det er vesentlige forskjeller. De bor ikke i jungelen fordi det er det de ønsker. De bor der fordi hjemmene deres har blitt brent ned av regjeringens soldater, og alle innbyggerne i landsbyen har blitt drevet på flukt. Burma er et land ledet av en diktator og et brutalt militærregime. En av de mange metodene deres er å komme til landsbyer som tilhører de etniske gruppene i landet å brenne det til grunnen, stjele alle eiendelene til innbyggerne, drepe dyrene, brenne ned avlingen, og tvinge innbyggeren til å flykte. Om de ikke gjør det vil de enten bli drept, torturert eller tvunget til å bli slaver.
Å leve i pakt med naturen som en speider kan være en fantastisk opplevelse. Det er noe all burde gjøre. Å leve som en intern flyktning er noe ingen burde tvinges til. Med soldatene hakk i hæl flykter menneskene med det lille de kan ta med seg. Ofte med spedbarn på ryggen, noen tepper og litt mat for å overleve de neste dagene. Når de kommer fram til skjulestedet sitt er den største utfordringen å overleve. De sover på jungelgolvet, ofte i selskap med farlige edderkopper og giftige slanger. Seks måneder i året regner det kraftig, noe som gjør det svært vanskelig å leve i jungelen. Mange blir syke, men de har ingen medisiner. De er sultne, men det finnes nesten ikke mat. Det de finner i jungelen strekker ikke til i lengden. Barna vil gå på skole for å lære, men det er ingen lærere, ingen bøker og ikke noe å skrive med eller på. De vil sove trygt på natta, men de vet aldri når soldatene vil oppdage gjemmestedet deres. Dette er hverdagen for over en million mennesker i Burma akkurat nå.
I sommer samlet speidere i Trøndelag inn 40 000 kroner på jubileumsleiren på Ytterøy. Pengene gikk til å hjelpe interne flyktninger i Burma. På en praktisk måte ga speidere av seg selv og brukte sin frihet til å gjøre noe viktig for noen av verdens mest sårbare mennesker. Pengene ble gitt til Partners, en organisasjon som i hovedsak arbeider med flyktninger fra Burma. Partners’ 5 for Livet- kampanje fokuserer på interne flyktningers behov. For 300 kroner kan en familie på fem få de fem viktigste tingene de trenger for å overleve i jungelen i en måned: Ris/salt, en lighter, en pressenning, en kasserolle og en kniv. I tillegg til dette blir 5 for Livet-midler brukt til å kjøpe medisiner og for å utruste nødhjelpsteam som bl.a. bringer utstyr, medisinsk hjelp, og som dokumenterer menneskerettighetsbrudd. Alle pengene som ble samlet inn på Ytterøy gikk til Partners’ 5 for Livet-kampanje.
På vegne av de internt forviste i Burma vil vi i Partners takke alle speiderne som deltok i innsamlingen på speiderleiren. Vi er imponerte og takknemlige for den enorme innsatsen. På grunn av dere får hundrevis av mennesker som ellers ikke hadde fått hjelp en mulighet til å overleve, og en oppmuntring som lar dem vite at de ikke er glemt.
Av Oddny Gumaer