Speiderhistorie

I dag er speiderbevegelsen er en av verdens største barne- og ungdomsbevegelser og har ca 40 millioner medlemmer i nesten alle land. Men hvordan startet egentlig det hele? Grunnleggeren av speiderbevegelsen var den britiske generalen Robert Baden-Powell.

En mann med hatt
I 1876 reiste Robert Baden-Powell til India som britisk offiser. Han fikk rekrutter, og som en del av opplæringen holdt han kurs i speidertjeneste. 1.-8. august 1907 arrangerte Baden-Powell verdens første speiderleir på Brownsea Island utenfor havnebyen Poole ved Englands sørkyst.

Fra eksperiment til speiding
Han ville prøve ut en idé han hadde arbeidet med etter forslag fra William Smith. Han hadde videreutviklet ideen fra søndagsskolen til et mer omfattende program; på leiren skulle speiderne lære førstehjelp og hygiene, matlaging på bål, naturkjenskap, samfunnslære, observasjon og generell leirkunnskap. De tyve guttene som deltok ble delt inn i patruljer med hver sin leder. Dette eksperimentet ble grunnlaget for den videre speidingen.

Etter Brownsea-leiren skrev Baden-Powell om boken "Aids to Scouting" til "Scouting for boys". Her ble de grunnleggende ideene bak speidingen skrevet. Han reiste rundt og holdt foredrag om speiderideen. Organisasjoner som KFUM (YMCA) og Guttebrigaden ble besøkt.

Jentene blir med
Den første speidertroppen ble stiftet av Birkenhead KFUM den 24. januar 1908. Flere tropper ble snart startet og det ble avholdt en nasjonal leir. Samme år stiftet Baden-Powell det engelske speiderguttforbundet, for å samle de troppene som ikke tilhørte en organisasjon fra før av. Her var også jenter med, noe som av mange ble sett på som negativt. To år senere, i 1910, dannet jentene sitt eget forbund med Baden-Powells søster, Agnes Baden-Powell som sjef.

5000 speidere fra 21 nasjoner og 12 britiske kolonier deltok på den første verdensjamboreen i London i 1920 hvor Baden-Powell ble utnevnt til verdens speidersjef. I 1922 ble verdensorganisasjonen for gutter, World Organization of the Scout Movement (WOSM), stiftet. I 1928 ble World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS), en tilsvarende organisasjon for jentespeiderne, dannet med Baden-Powells kone, Olave Baden-Powell som leder.

Speidingens historie i Norge
Like etter at Baden-Powell hadde sin første speiderleir på Brownsea Island i 1907, kom speiderideen også til Norge. Det var guttene som begynte, men etter hvert kom det voksne ledere med, og i 1910 ble Norske Gutters Speiderkorps dannet som en underavdeling av det som senere ble Norges Idrettsforbund. Disse første speiderne hadde et svært militært preg, og kristendom var ikke med i programmet.

Norges Speiderforbund
Derfor kom det i 1911 en alternativ organisasjon, Norsk Speiderguttforbund (NSF), som ville drive mer etter Baden-Powells ide, der det religiøse hørte med. De to første lederne, Christian Dons og Hans Møller Gasmann, var aktive KFUM-ere, så de søkte Norges KFUK-KFUM om å oppta speiding som arbeidsgren. Men Norges KFUK-KFUM sa nei. Derfor måtte NSF bygges opp som en selvstendig organisasjon, der Dons var speidersjef fra 1911-20 og Møller Gasmann fra 1920-45. Etter noen år ble Norske Gutters Speiderkorps nedlagt, og NSF ble eneste guttespeiderorganisasjon i landet.

Norges KFUK-Speidere
Forholdet mellom jenteforbundene i Norge ble annerledes. Det var startet enkelte tropper og patruljer for jenter omkring 1912 - f.eks. Sandefjord tropp (KFUK-Speiderne) og patruljer i alle fall i Kristiania (Oslo). I 1920 ble Norges KFUK-Speidere stiftet, etter at motstanden i Norges KFUK-KFUM var overvunnet av den aktive landssekretær Margrethe Parm i Norges KFUK.

Norsk Speiderpikeforbund ble startet året etter KFUK-Speiderne, altså i 1921. Men også de hadde hatt patruljer og tropper rundt i landet før, NSPF regner sin eldste tropp fra 1915. De to pikeforbundene dannet et Fellesråd som tok seg av kontakten til speidere i andre land.

Starten av Norges KFUM-Speidere
Selv om Norges KFUK-KFUM hadde sagt nei til guttespeiding, var det en rekke guttespeidertropper tilknyttet de lokale Hovedforeninger i Norges KFUK-KFUM rundt omkring i landet. Tanken om et eget KFUM-Speiderforbund ble luftet noen ganger, men NSFs ledelse var svært skeptiske til dette. I stedet startet så Norges KFUK-KFUM et speiderlignende arbeid i 1932, under navnet Triangelguttene.

I 1941 ble speiderarbeidet i Norge forbudt av tyskerne, men det fortsatte dels "under jorda", og det ble også drevet norsk speiding i utlandet (blant norske flyktninger og soldater i England, USA, Canada, Sverige). Under krigen kom en mengde tidligere speidere med i Triangelguttarbeidet, og da krigen sluttet, ville de bli speidere. Norges KFUM-Speidere ble da stiftet, 28. juni 1945.

NSF og Norges KFUK-KFUM hadde harde forhandlinger om det nye speiderarbeidet, da NSF nektet å godta et selvstendig forbund i tillegg. Resultatet ble at KFUM-Speiderne i juni 1947 ble et korps tilsluttet NSF. De fikk da eget (blått) skjerf, egne tilleggskrav til gradene (Bibel- og KFUM-kjennskap), noen egne dyktighetsmerker og eget symbol i tillegg til NSF's på drakten.

Ledende menn i Norges KFUM-Speidere var malermester E.M. Jensen - vanligvis bare kalt "E.M." Han var av de første speidere i Norge, og kretssjef i Oslo krets av NSF før krigen, under krigen landssjef for Triangelguttene. Etter krigen fikk KFUM-Speiderne i likhet med KFUK-Speiderne sin sekretær fra Norges KFUK-KFUM som den første landssjefen. Det var Finn Hov.

Ulvungene kom med i Norges KFUM-Speidere i 1946, og roverarbeidet ble startet i 1950. Også i NSF hadde speiderne vært først ute, mens ulvunger og rovere kom i 1927. 

 

Vil du lære mer om speiding før og nå? Avlegg gjerne Speidermuseet et besøk, enten på nett eller i det nye og flotte museet i Oslo sentrum. Speidermuseet selger også DVDer fra landsleirer og jamboreer helt tilbake til 1932.